- Hva spiser du på julaften? Er dette en tradisjon, eller varierer det fra år til år det du spiser til julemiddag?

Foto: Eva Brænd

Gaver som varmer

Frelsesarmeens julekort og julegaver

Frelsesarmeen driver et stort lokalt arbeid over hele landet, inkludert varmestuer for rusmisbrukere, matutdeling til trengende, nettverksbygging for ungdom og sosiale tiltak for eldre og ensomme. Salget av julekort og gaver kanaliserer inntekter som gjør det mulig å drive dette arbeidet. Overskuddet går i sin helhet til vårt arbeid lokalt og regionalt.

Suppekortet
I 2009 bidro bedrifter, gjennom kjøp av suppekort, med 27.000 varme
måltider til trengende i Norge. I år håper vi på å øke dette til nærmere 50.000.
Vil du være med å sende ut disse ekstra fine kortene og samtidig hjelpe?

Gaver med mening

Julegaver til ansatte, en oppmerksomhet til dine kunder, en hilsen til nære
venner – anledningene er mange og Frelsesarmeen har sammen med anerkjente
designere og ivrige hender fra dem vi hjelper, utviklet et spennende utvalg
av gjennomtenkte og populære gaver og julekort.

En fullstendig oversikt over våre gaveforslag finner du her:

Våre unike suppeskåler

Designet i anledning boken “Suppe, såpe og frelse – fra fire verdenshjørner”. Motivene
er inspirert av de ulike byene som er besøkt i boken. Skålene er designet og produsert
av Norges stolthet når det gjelder utstyr til det profesjonelle kjøkken: Figgjo!

Nyhet – kombinasjonstallerken til våre populære suppeskåler fra Figgjo!
Nå lanserer vi kombinasjonstallerken som hører hjemme i samme familie.
Like ideell til brødstykket som til skinken eller bestikket.

Symbolske gaver fra prosjektet “Jobben”
- håndlaget av dem som mottar vår hjelp.

Vi hjelper rusmisbrukere til å hjelpe seg selv.

Nyhet: Kjøp en gave – og gi en gave!

Ikke alle som vil, har anledning til å gi en gave til jul. Nå kan du kjøpe suppekalenderen og suppeboken
– og gi den tilbake til oss. Vi vil så gi denne til de som ikke har anledning til å kjøpe egne presanger.

Frelsesarmeen julekort og julegaver: www.frelsesarmeen.no/julekort
Ordretelefon: 51 50 68 68 Ordrefax: 51 50 68 01
Ordre e-post: frelsesarmeen@conecta.no
Ordreadresse: Conecta AS Saudagata 2, 4012 Stavanger

Rita Eriksen trollbandt publikum på Frelsesarmeens julekonsert i Oslo Konserthus. Foto: Camilla Orten/ Frelsesarmeen

Lindrende musikk

Mange norske artister er solide støttespillere for Frelsesarmeen, og deres innsats gir midler til å hjelpe dem som sliter.

- I tillegg synliggjør det en menneskelig varme, som virker lindrende for en som er vant til at blikk viker, forteller Andrew Hannevik, som understreker at Frelsesarmeen er enormt takknemlig for innsatsen.

Årets artister (flere kommer til etterhvert)

05.12. kl 13: Rita Eriksen og Narum
Rita Eriksen er artisten på Frelsesarmeens juleplate, og den er hennes tredje platina bare i år! Ikke rart, når både anmeldere og publikum tar bølgen. I tillegg skal Narum spille denne dagen. De kom til da to brødre lot lillesøster bli med i bandet, og det gjorde de lurt i. Det har nemlig resultert i både radio-hits og hyggelige salgstall.

09.12. kl. 16: Steinar Albrigtsen, Tom Pacheco og Monica Nordli
Steinar Albrigtsen er Frelsesarmeens leiesoldat, og har stilt opp med både konserter og gitarkurs på tiltakene våre. Med Tom Pacheco og Monica Nordli på laget blir det garantert en stemningsfull stund på torget.

12.12. kl. 13: A1
For to år siden sang Christian Ingebrigtsen på Frelsesarmeens juleplate, og viste et sterkt engasjement for arbeidet for dem som sliter. I år tar han med seg kollegene i A1 og stiller opp igjen.

16.12. kl. 16: Trond Granlund, Levi Henriksen & Thomas Mårud
Trond Granlund har en lang karriere bak seg, og klarer stadig å nå et bredt publikum. Her kan det bli muligheter for kjære sanger fra flere tiår. I tillegg blir det konsert med Levi Henriksen og Thomas Mårud. De fikk det til å svinge på Frelsesarmeens julekonsert i Oslo Konserthus, og vil igjen by på både musikalske og litterære perler.

BigBang rocker torget. Foto: Richard Aune

Mye hjertevarme i folket

Foto: Camilla Orten

Julegryta er fra 1800-tallet, men evner stadig å mette, varme og trøste. Det snakkes mye om egofiksering i samfunnet, men det preger heldigvis ikke innholdet i julegryta, opplyser Andrew Hannevik, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.

- I fjor fikk vi inn 20.976.124 kroner, hvilket var rekord – for tredje år på rad! Det vitner om stor raushet og omtanke, noe vi er helt avhengige av for å lindre nød. Og hjelpen vi kan gi er mangfoldig; bidrag i gryta kan holde en liten pjokk varm på føttene, en som søker nattely på pappesker får et varmt måltid, eller en urolig kan finne fred gjennom en god samtale, forteller Hannevik. Som opplyser at man kan gi på gatehjørnet, på nett, eller ved å kjøpe bonger hos Coop. Les mer på www.julegryta.no

Meningsfulle gaver

Når julegavene skal shoppes inn kan det være lett å glemme både hva julen egentlig handler om, og at innkjøpene kan være en påkjenning for kloden vår. Imidlertid er det å gi hverandre julegave også et viktig uttrykk for bånd mellom mennesker, sier kommunikasjonssjefen.

- Og det går an å gjøre det med samvittigheten i behold i romjulen, opplyser Hannevik. Frelsesarmeen tilbyr rettferdige gaver, og gaver som gir oss inntekter til å hjelpe andre. Se www.frelsesarmeen.no/gaver

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med et stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

“Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.”

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.

(Luk.2.1-20)

Han kunne være til nytte på gården, for eksempel ved å stelle dyra, særlig hvis han fikk god mat og drikke på julekvelden. Men han var også lunefull og uberegnelig og kunne utføre pek og ugagn og skade folk og dyr hvis han ikke ble behandlet godt.

Det er også sakt at en pike på gården en gang skal ha lagt smørøyet i bunn av trauet og grøten oppå. Nissen, som forventet smørøye i grøten ble virkelig sinna, så han slo i hjel den beste melkekua på gården. Da nissen hadde spist grøten, og funnet smøret, angret han, og så gikk han og hentet den beste melkekua på nabogården. En annen gang var en bonde i nød og måtte stjele høy fra nabogården. Da han gikk og drog høy, så han en grå tuftekall med rød topplue, som drog høy. Bonden sa til nissen at det lille lasset der var til lite hjelp. Det bonden ikke visste var at det lille lasset gav stort resultat. Men nissen ble sint, og dagen etter var løa tom for høy! Da forstod bonden at nissen hadde straffet han ved å dra alt høyet bort i løa på nabogården.

Ellers hadde nissen overnaturlige evner (trodde noen), og den røde toppluen var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, så det grå var ut ble han usynlig! Opp til 1800-tallet var det ikke uvanlig at man virkelig trodde nisser eksisterte og man tok derfor hensyn til nissen i dagliglivet på gården. Således var det for eksempel flere steder skikk ikke bare å sette ut grøt til nissen julenatta, men også å la restene av julematen stå framme på bordet natta over for at nissen skulle forsyne seg. Tilsvarende ble tilsynelatende uforklarlige fenomener ofte forklart med at fjøsnissen hadde vært på ferde.

kilde

Ordet ribbe er en kortform av ribbensstek. Ribbe kan også referere til sidekjøtt fra sau, men dette er sannsynligvis best kjent under betegnelsen pinnekjøtt.

Det anslås at ribbe er julaftensrett i ca 60% av norske hjem, med tyngdepunkt på Østlandet. [1] Ribbekonsumet ved juletider i i Norge ca 3 000 000 kg.

Ribbe skjæres fra den benholdige delen av siden. Både forpart og midtstykke av svin nyttes. Ribbe skjæres på en rekke forskjellige måter. Felles for de tre mest brukte ribbetypene i dagens norske matbilde, er at svoren normalt er med – og at sprø svor er en viktig del av et vel tilberedt ribbemåltid. Tidligere, da slaktegrisene var fete, var sprø svor en naturlig konsekvens av tilberedningen. Med dagens magre,norske slaktegriser, må mange ty til forskjellige tricks for å oppnå det ønskede resultatet.

Tynnribbe er den klassiske formen for ribbe, hvor kotelettkammen er skåret fra. Midtribbe skjæres slik at kotelettraden er med. Da får man en rett med mer rent kjøtt, men som også krever noe lengre steketid. I familieribbe, en relativt ny betegnelse, er det meste av kotelettbenet/-raden fjernet, men sidekammen beholdt, slik at man får et kjøttstykke med jevnere tykkelse, som krever kortere steketid og som er lettere å skjære opp. Betegnelsen høyribbe er ikke lenger i bruk, men betegner et bryststykke som er tatt ut bak nakkekammen.

Ribbe serveres gjerne sammen med surt og søtt tilbehør – ad libitum. Blant dette er surkål, rødkål eller rosenkål. Annet viktig følge kan være medisterpølser, julepølse, sossisser, tyttebærsyltetøy, stekte eplebåter, svisker og poteter. Viktigst av alt er kanskje sausen, som kan være alt fra en ren sjysaus (ribbefett), til en jevnet saus med smakstilsetninger som einer- eller tyttebær, rødvin, geitost eller andre smaksbærere og krydderier som er viktige for den enkelte slekts komplette julelykke.

Det er vanlig å drikke akevitt til, f.eks Gammel Opland eller Gammel Reserve, likeledes øl, eller vann med salter.

kilde

Navnet pinnekjøtt kommer av dampkokemetoden, damping over bjørkepinner [1] [2] . Pinnekjøtt kalles også julesteik, ribbesteik, pinnesteik, smaleribbe, fåreribbe, damparibbe eller saueribbe.

I Norge spiser 31 % av befolkningen pinnekjøtt på julaften, altså rundt 1,5 millioner nordmenn, noe som gjør at den kommer på 2. plass etter ribbe av svin. Stadig flere spiser det på julaften, og det er stadig flere og flere som har det på menyen i løpet av jule- og nyttårshelgen.


Opphav til retten
Retten har sine røtter i det gamle norske bondesamfunnet der saltet og tørket kjøtt var en viktig del av kostholdet. Pinnekjøttet har sitt opphav i områder med stort sauehold, særlig på Vestlandet, men også i Nord-Norge og enkelte østlandsbygder. Status som fest- og julemat har sammenheng med at kjøttet har høyt fettinnhold og dermed var attraktivt. Når saueribbene ble saltet og tørket, og ikke som svineribbe spist ferskt, var det en konsekvens av naturlig tilgang på fòr og slaktetid.

Tilberedning

Tradisjonelt begynte tilberedningen av pinnekjøtt med at de ferske sidene ble lagt i saltlake et par ukers tid, alternativt kunne de også tørrsaltes i noe kortere tid. Deretter ble de hengt opp for å tørke på et tørt, luftig og kjølig sted i 6-8 uker, og gjerne også lenger. Enkelte steder røykte man også pinnekjøttet. Når det var passe tørket og røykt, ble de hengt opp på stabburet. I tørket tilstand kunne ribbesidene stå seg godt i lang tid.

Dagen før det skulle tilberedes ble sauesiden skåret opp langs ribbenene, og lagt i kaldt vann, gjerne over natta. De utvannede ribbestykkene ble dampet i gryte på en rist av avbarkede bjørkepinner. Slik skulle det smådampes sakte under lokk til det var mørt, i 3-4 timer. Men man skal være klar over at uttørkede pinner av bjørk over hodet ikke gir noen som helst smak til kjøttet.

Selv om prosessen med salting og tørking i dag er industrialisert, er prinsippene fortsatt de samme, og man kan få kjøpt både hele sider og ferdig oppskårne ribbepinner. I industrien saltes pinnekjøttet aldri med lake. Man bruker en blanding av grovt og fint salt, og gnir sidene inn med salt for hånd. Dette for at de ytre muskelcellene skal brytes og saltet skal trenge hurtig inn. Så legges sidene lagvis i omlag åtte dager. Deretter spyles sidene godt, og henges til tørking.

Tilbehør

Pinnekjøtt er tradisjonelt brukt som julemat, også utenfor vestlandet. Tilbehøret til pinnekjøtt kan være kålrotstappe, poteter og sjy fra dampeprosessen. Noen bruker også tyttebær, sennep og flatbrød som tilbehør. Surkål og rødkål er vanlig som tilbehør på Sunnmøre.

kilde