Legenden om de fire lysene
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre. Det første lyset sukket og sa: Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg. Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.
Det andre lyset sa: Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg, de ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske.
Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet med øynene fulle av tårer, så på lysene og sa: Dere skal da lyse og ikke slukne. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset;
Vær ikke redd, så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp. Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk, og tente igjen alle de andre lysene.
Bli den første til å kommentere
Bli den første til å kommentere!
Skriv en kommentar